Her igjen en av de klassiske timelapse-videoene, og likevel er denne videoen litt spesiell og ikke bare fordi vi ikke har hatt en av denne typen på lenge. Mer enn to års arbeid har gått med i underkant av seks minutter med enestående oppløsning, ved å bruke to Canon 5DIII-kameraer synkronisert sammen: 10k x 4K. Det var faktisk ikke målet å oppnå en slik oppløsning, fokuset var mye mer på panorama-utseendet. Men Los Angeles med sitt lyshav er også et svært givende motiv – den såkalte lysforurensningen er noe du gjerne aksepterer:
Å skyte Pano LA har vært det mest ambisiøse, utfordrende, krevende og givende prosjektet jeg har jobbet med til dags dato. Det ble skutt over en periode på to år helt i ekte panoramaform ved bruk av to synkroniserte DSLR-kameraer side om side. De resulterende panorama-timelapse-opptakene kommer inn med en oppløsning på hele 10K x 4K når de er sydd sammen. Jeg filmet ikke denne filmen for å oppnå den ekstreme oppløsningen. Jeg tok den for panoramautseendet, spesielt det komprimerte utseendet du får når du bruker lange linser.
Å ta panorama-timelapse var noe jeg alltid hadde ønsket å gjøre. Jeg elsker panoramabilder og ønsket å bringe det utseendet til timelapse, og jeg ønsket å gjøre det ordentlig, ikke ved å forfalske det ved å bare beskjære toppen og bunnen av vanlige timelapse-bilder. Jeg prøvde det for mange år siden, men klarte aldri å få bildene fra de to kameraene til å synkronisere ordentlig og få bildene til å sette sammen riktig.
For et par år siden ble jeg kontaktet av en klient som ønsket noen panoramiske timelapse-bilder av LA. Jeg fortalte dem at jeg hadde prøvd det tidligere og at det ikke fungerte så bra, men at jeg er villig til å prøve det igjen. Så jeg kjøpte noe nytt utstyr og dro til mine lokale teststeder i Malibu. De første bildene var vellykkede, så jeg fortsatte å skyte / teste de neste par ukene. På det tidspunktet hadde jeg skaffet meg noen gode testbilder for å vise klienten og sendt dem til dem. Lang historie kort Jeg hørte aldri tilbake fra dem om prosjektet, men jeg fortsatte å skyte likevel. Hvis det ikke var for den mislykkede jobben/prosjektet, ville jeg sannsynligvis aldri ha klart å gi panorama-timelapse et nytt forsøk.