Vi har blitt gamle. Vi fansen – og også de ville rockeheltene Axl Rose, Duff McKagan og Slash, tre av de fem viktigste skikkelsene i åttitallsserien, som ble gjenforent på scenen i går for første gang siden 1993. Mennene, alle nå mellom 51 og 55 år gamle, ønsker å ha gjennomført 118 show som en del av turneen innen utgangen av året. Guns N’ Roses spilte en lang konsert i Zürichs Letzigrund og gjenopplivet et pittig stykke rockehistorie.

Guns N' Roses - You could be mine [ Zurich Zurich 7 - 6 - 2017 ]
Guns N' Roses - You could be mine [ Zurich Zurich 7 - 6 - 2017 ]

Det som allerede var merkbart foran stadion var muligens den høyeste tettheten av fanskjorter i verden. Selv de unge fansen som ikke levde gjennom bandets storhetstid hadde på seg svart, våpen og roser. Men konserten var definitivt ikke en ren nostalgisk begivenhet. Jada, de fleste av de besøkende var over 40 og var der for å lytte til lydsporet fra ungdommen og mimre. Men tilsynelatende er det også en ung generasjon GnR-fans som først kom i kontakt med musikken deres etter at bandet gikk fra hverandre på midten av nittitallet. Bandet klarer fortsatt å vinne nye fans i dag.

Showet i Zürichs Letzigrund var den femte av totalt 19 europeiske konserter på den store Guns N' Roses gjenforeningsturné, som Rose, McKagan og Slash selv åpenbart mente var utenkelig, som turnétittelen "Not in this Lifetime" selvironisk. foreslår. Musikerne, som tidligere var beryktet for utskeielser av narkotika og vold og deres upålitelighet, hadde falt ut på midten av nittitallet – helt til bandet uventet kom sammen igjen i vår. Tilbake på scenen er også mangeårige pianist Dizzy Reed, gitarist Izzy Stradlin og trommeslager Steve Adler fra den originale line-upen og har blitt erstattet av Richard Fortus og Frank Ferrer. Selv om bandet har blitt avskrevet igjen og igjen de siste 20 årene, beviste de i går at de ennå ikke hører fortiden til og at de fortsatt har mye damp under panseret. Amerikanerne spilte et nesten tre timer langt, sømløst show som ikke ga rom for kjedsomhet. Etter rundt 70 show i begge Amerika er programmet avgjort.

Guns N' Roses - Paradise city [ Zurich Zurich 7 - 6 - 2017 ]
Guns N' Roses - Paradise city [ Zurich Zurich 7 - 6 - 2017 ]

Etter de siste terrormeldingene ble sikkerhetsstandardene skjerpet igjen for den første store sveitsiske stadionmessen og tre helikoptre vekslet på å sirkle over Letzigrund. For eksempel var det ikke tillatt med større vesker og ryggsekker, kun kosmetikk og fannypakker som ikke kunne være større enn et A5-ark. Alle ble klappet ned individuelt og mange måtte stå i kø tre ganger, først ved inngangen, hvor de ble avvist, så ved skapene for de forbudte gjenstandene bak stadion og så igjen ved inngangen. Slik klarte IS-terroristene å endre livsstilen i Sveits, selv om de ennå ikke har utført et angrep her. Bomben på Ariana Grandes konsert i Manchester utløste en psykologisk trykkbølge som nådde til Letzigrund. Dessverre blir sunn fornuft åpenbart ignorert fordi det ikke finnes noe som heter absolutt sikkerhet. Det har ikke vært og kommer aldri til å bli. Hvis det faktisk er en terrortrussel, vil folkemengden foran stadion være det enkleste målet, som angrepene foran fotballstadion i Paris viste, hvor bombene detonerte utenfor...

Guns N' Roses - Don't cry [ Zurich Zurich 7 - 6 - 2017 ]
Guns N' Roses - Don't cry [ Zurich Zurich 7 - 6 - 2017 ]

Den første tredjedelen av konserten hadde litt oppvarmingsfølelse, for bandet og publikum. Etter hvert som skumringen gradvis falt og fullmånen steg over stadion, økte intensiteten på arrangementet og ga seg ikke før på slutten. Alt var der, toppluen, den dobbelthalsede gitaren og den rutete skjorten surret rundt midjen til sangeren. Nesten tre tiår har gått siden bandets beste dager, og nå er de tilbake på scenen i Zürichs fullsatte Letzigrund og det føles nesten som det en gang gjorde. Poseringene og gitarsoloene er som da guttene fra Los Angeles et øyeblikk var det største rockebandet i verden. GnR spilte over 25 sanger denne onsdagskvelden, inkludert alle de store hitene, fra «Welcome To The Jungle» til «You Could Be Mine» til balladen «November Rain» til den store finalen med «Paradise City». Bandet blandet også noen sanger fra det siste Guns N’ Roses-albumet «Chinese Democracy», utgitt i 2008, inn i settet. I tillegg til sine egne sanger, spilte GnR også en rekke covers, inkludert "Black Hole Sun" til minne om den nylig avdøde Soundgarden-frontmannen Chris Cornell.

Duff McKagan ser veldig bra og sunn ut, noe vi ikke har sett fra ham tidligere. Det som var imponerende med Axl Rose var hvor godt stemmen hans, som var skrapete i lave registre og gnaget i høye registre, holdt stand. Og soloene til Slash er uansett episke. De siterte Chuck Berry, filmmusikken til «The Godfather» og Pink Floyd, og selv da kom de ikke til slutten. Konserten varte i over to og en halv time, gikk ikke glipp av noen hits og bød likevel på noen mindre kjente numre. Slash beholdt brillene på hele kvelden, men byttet gitar for hver sang og gjorde det som ble forventet av ham. Dessverre kom det berømte gitarriffet fra «Sweet Child O’ Mine» uten den glitrende elegansen til originalen, og den ekspansive soloen i «November Rain» hørtes på en eller annen måte tom ut. Det samme gjelder hele bandet. Ingen bryr seg om at Richard Fortus faktisk spiller gitar bedre enn Slash fordi han ikke er Slash. Selv om en gjenforening av kjernen virket utenkelig i over 20 år og ble utelukket ved enhver anledning for livet, var det som ble presentert flott. I denne rollebesetningen er ikke GnR en gruppe gamle venner, men en gjeng med kranglete sta mennesker som har tatt seg sammen på grunn av penger og takket være en viss alderdomsvisdom og spiller denne rollen absolutt profesjonelt. Alle som forventet glede eller lidenskap var definitivt på feil sted.

Guns N' Roses - Novemberregn [ Zurich Zürich 7. - 6. - 2017 ]
Guns N' Roses - Novemberregn [ Zurich Zürich 7. - 6. - 2017 ]

Etter hvert som konserten skrider frem, avtar gradvis gleden over at bandet kommer tilbake. Axl byttet skinnjakker, skjorter og hatter mer enn Lady Gaga eller Madonna sannsynligvis noen gang gjorde, megastore ringer glitret på hendene og da han tok av seg solbrillene ble det avslørt at han hadde på seg eyeliner. Under gjesteopptredenen som sangeren til AC/DC i fjor sommer, demonstrerte Axl på imponerende vis at han fortsatt har det, selv i over 50 år. For 120 francs adgang må rockelegender som Guns N' Roses tilby mer enn bare musikk, så hodeskaller, graffiti, røyk og rockestjerner skinte i større enn naturlig størrelse på tre enorme skjermer og fyrverkeriet dukket opp igjen og igjen. Det måtte 24 lastebiler til materiellet, som sto parkert like ved stadion. Til tross for mammutturen og noen kilo rikdom, er mennene i toppform. Axl spurter rundt, banner så ofte han kan og ga langfingeren i første låt. Slash kan fortsatt gå dypt på knærne og spiller soloene sine foran på scenen, i hver sang og i minutter av gangen, noe Axl brukte til korte pauser og de nevnte garderobeskiftene.

Guns N’ Roses spilte kraftfullt, men uten lidenskap. De spilte lenge, men uten lyst. Men GnR oppnådde også et imponerende storhetsøyeblikk da de spilte «Black Hole Sun» av Soundgarden. De husket sangeren til dette bandet, Chris Cornell, som nylig begikk selvmord, og de husket årene fra 1992 til 1994, da de ble feid av hovedscenen av grungeband som Soundgarden. De gjør det som veteraner, som overlevende fra rockebransjen, og minnes de døde. Chuck Berry, Chris Cornell, men også Prince, Gregg Allman, Pink Floyd og AC/DC har alle blitt hedret med en coverversjon på en eller annen måte. Guns N’ Roses dominerte øyeblikket for 25 år siden og kastet det bort på en ekspert måte. Men illusjonen er borte. I dag ser de ut til å akseptere seg selv som en del av historien, som et historisk band. Den kvelden kunne du fordype deg i 90-tallet igjen for mye penger. Vi vet ikke helt hvordan det var den gang – så mye ble romantisert. Likevel en fin reise tilbake i tid, der midten av femtitallet gjenopplivet et pittig stykke rockehistorie og serverte en åpenbart eksisterende appetitt på gjenoppbygging.

Guns N' Roses - Skulle ønske du var her [ Zurich Zurich 7 - 6 - 2017 ]
Guns N' Roses - Skulle ønske du var her [ Zurich Zurich 7 - 6 - 2017 ]

setlist:
Looney Tunes
The Equalizer (Harry Gregson-Williams Song)

  1. Det er så enkelt
  2. Mr Brownstone
  3. Kinesisk demokrati
  4. Velkommen til jungelen
  5. Double Talkin' Jive
  6. Bedre
  7. Fremmedgjort
  8. Lev og la dø (Wings Cover)
  9. Rakettdronning
  10. Du kunne vært min
  11. New Rose (The Damned Cover)
  12. Dette er kjærlighet
  13. Civil War ("Voodoo Child" Outro)
  14. Black Hole Sun (Soundgarden cover)
  15. Coma
  16. Slash gitarsolo
  17. Speak Softly Love (Love Theme From The Godfather, Nino Rota Cover)
  18. Mitt søte barn
  19. Michelle min
  20. Wish You Were Here (Pink Floyd Cover, Slash & Richard Fortus Guitar Duet)
  21. November Rain ("Layla" Piano Exit Intro med Axl Rose som spiller flygel)
  22. Knockin' on Heaven's Door (Bob Dylan-cover, "Only Women Bleed"-intro)
  23. Nattregn
  24. Encore:

  25. Don't Cry (The Allman Brothers Band "Melissa" Intro)
  26. Hele Lotta Rosie (AC/DC-deksel)
  27. Paradise City

You Know My Name (Chris Cornell Song)

[rwp-review id = "0"]


For jeg blir alltid spurt om hva den enkleste måten å investere i Bitcoin er: med appen relé Det kan gjøres i noen få trinn og uten komplisert registrering. Ingen har tilgang til din Bitcoin bortsett fra deg. Med henvisningskoden REL105548 Gebyrene dine reduseres med 0,5 %.

Psst, følg oss upåfallende!

Mer for deg:

Støtt oss!

 
«Dravens Tales from the Crypt» har vært fortryllende i over 15 år med en smakløs blanding av humor, seriøs journalistikk – politikk for aktuelle hendelser og ubalansert reportasje i pressen – og zombier, garnert med mye kunst, underholdning og punkrock. Draven har gjort hobbyen sin til et populært merke som ikke kan klassifiseres.

Bloggen min var aldri laget for å spre nyheter, enn si å bli politisk, men med aktualitet kan jeg bare ikke la være å fange opp informasjon her som ellers er sensurert på alle andre kanaler. Jeg er klar over at designsiden kanskje ikke virker "seriøs" for mange i denne forbindelse, men jeg vil ikke endre den for å glede "mainstream". Alle som er åpne for ikke-statskompatibel informasjon ser innholdet og ikke emballasjen. Jeg har prøvd nok å gi folk informasjon de siste 2 årene, men merket fort at det aldri spiller noen rolle hvordan det "pakkes", men hva den andres holdning til det er. Jeg ønsker ikke å legge honning på noens munn for å møte forventningene på noen måte, så jeg vil beholde dette designet fordi jeg forhåpentligvis på et tidspunkt vil kunne slutte med disse politiske uttalelsene, fordi det ikke er målet mitt å fortsette slik for alltid ;) Jeg lar det være opp til alle hvordan de takler det. Du må gjerne kopiere og distribuere innholdet, bloggen min har alltid vært under WTFPL lisens.

Det er vanskelig for meg å beskrive hva jeg faktisk gjør her, DravensTales har blitt en kulturblogg, musikkblogg, sjokkblogg, teknologiblogg, skrekkblogg, morsom blogg, en blogg om funnet gjenstander på internett, internett bisarr, søppelblogg, kunstblogg, varmtvannsbereder, tidsåndsblogg gjennom årene , Skrapblogg og grabbag-blogg ringt. Alt som er riktig ... - og likevel ikke. Hovedfokuset for bloggen er samtidskunst, i ordets bredeste forstand.

For å sikre driften av siden er du velkommen til Gi en donasjon med kredittkort, Paypal, Google Pay, Apple Pay eller direkte belastning/bankkonto. Tusen takk til alle lesere og støttespillere av denne bloggen!
 


Vi blir sensurert!

Innholdet vårt er nå fullstendig sensurert. De store søkemotorene ble bedt om å fjerne artiklene våre fra resultatene. Bli hos oss Telegram i kontakt eller abonner på vårt nyhetsbrev.


Nei takk!