«Pro-smerte» er rett og slett utrettelige og på en eller annen måte har bandet mye til felles med «Motörhead» eller «AC/DC». Ikke musikalsk, men også med «Pro-smerte» Med hvert album vet du nøyaktig hva du kan forvente deg før du hører på det for første gang. Onde tunger hevder gjerne at det i prinsippet er helt nok å ha et album av New Yorkerne i samlingen. Som med «Motörhead» og «AC/DC» er ikke denne påstanden uten en viss grad av sannhet, for på «Voice Of Rebellion», bandets femtende album, er endringene igjen bare marginalt merkbare. Mens kritikere liker å kritisere bandets påståtte stillstand, kan denne tilsynelatende mangelen også reverseres og ses på som bandets styrke: pålitelighet. Alle som kjøper det siste verket som fan kan være sikre på at de får akkurat det de forventer av Meskil og Co.: melodiske soloer, voldsomme kontrabass-tordenvær og det voldsomme brølet fra frontmannen, som som alltid ikke hakker seg. ord og fortsetter å fordømme denne verdens klager med enormt sinne i magen.
I mer enn 20 år har Gary Meskil (bass/vokal), Marshall Stephens (rytmegitar), Adam Phillips (leadgitar) og Jonas Sanders (trommer) slått oss med et nytt pund i trynet med stor regelmessighet! Med en pålitelig rutine presenterer de oss et nytt album nesten nøyaktig hvert annet år, denne gangen heter det "Voice of Rebellion", akkurat som forgjengeren fra 2013, "Den endelige revolusjonen«, har kjølt seg ned. I diskografien deres har Mr. Meskil og hans kolleger alltid variert høyst andelen hardcore og thrash metal, som i «Voice Of Rebellion» tenderer ganske tydelig mot sistnevnte, og likevel resulterer sluttresultatet alltid i «Pro-Pain» og deres helt egen definisjon av Metalcore eller crossover. Det har vært slik i 23 år nå, og det vil sannsynligvis ikke endre seg i denne levetiden. «Voice of Rebellion» er nok en gang full av Meskils forbanna varemerke pitbull-brøl, brutale/groovy riff og brutale kontrabass-sperringer så lenge trommehinnene dine følger med. Noe plager fortsatt «Pro-Pain»-hovedmannen, og han får utløp for sinne på den velprøvde måten, lidenskapelig og med vanlig kraft.
Albumanmeldelse: Pro-Pain - Voice Of Rebellion
"Pro-Pain" leverer med vanlig konsistens og kvalitet. Bredbeint og erfaren viser «onkel» Gary de unge hanene «hvor Bartl får cider», og bare spydspissen til den unge garde kan holde tritt med det. Bort fra ytre utseende som klær, alle slags kroppsmodifikasjoner og hippe politiske og livsholdninger, presenterer veteranen seg som troverdig, autentisk og ekte. Dette gjelder både ham selv og lyden hans. Mens de siste samplene alle ble spilt inn på VO Pulver i Little Greek studio, dro vi denne gangen til Florida til Sound Lounge, hvor mastermind Gary og Corey Williams tok seg av produksjonen selv. Resultatet er 14 sanger fulle av sinne, skarp mat og en røff tilnærming som ikke kunne vært mer representativ. Åpningstittelsporet bulldoser allerede alt som kommer i veien: «This is the Voice of Rebellion», bjeffer Meskil inn i mikrofonen med så mye skum i munnen at du kunne føle deg redd og engstelig. Men Meskils blodstølende organ er ikke det eneste som setter varige spor etter bare noen få sekunder. Selv i skyggen av den ekle, brølende HC-oksehalsen er det noe mektig i ferd med å brygge. Det er fascinerende og nesten skremmende at Meskil klarer å holde nivået gjennom nesten hele spilletid og til tross for all drivkraft og imponerende tyngde også sørger for nok variasjon og et gripende, sagende spor.
Men det er bare begynnelsen. Sanger som «No Fly Zone», «Souls On Fire» eller den blomstrende HC-punken «Take It To The Grave» er på ingen måte dårligere enn det innledende fyrverkeriet når det gjelder slagkraft og spilleglede. «Voice of Rebellion» skjemmer oss bort med hardcore thrash som «Righteous Annihilation» og «Bella Morte» og små punkpåvirkninger som «Cognitive Dessonance». «Pro-Pain» har også låter på repertoaret på dette albumet som resonerer høyere og kraftigere enn noen gang, som monstergrooveren «Age Of Disgust» og den helt vanvittige «Enraged». Kraften er smittende, kald som snuten på en hund og låtmaterialet blir aldri kjedelig. Det konsekvente nivået som newyorkere har krydret satsingene sine med i mange år, har vist seg å være hardere denne gangen. Med «Voice of Rebellion» har «Pro-Pain» nok en gang klart å få litt mer tyngde enn på sin allerede ganske røffe forgjenger, noe som bare burde være greit for den vanlige fan. Uansett presser Corey Williams nådeløst fete produksjon virkelig denne Meskil-aktige sinneklumpen inn i tyggestangen, slik at fansen skal ha det mye moro! Halsbrekkende riff rasler ut hvert sekund, mens rytmeseksjonen dyktig svinger mellom uptempo-ritt og pumpende groove-innsettinger. Og i fronten er det banning, grynting og spytting.
Albumanmeldelse: Pro-Pain - Voice Of Rebellion
Til syvende og sist gjenstår det å se om "Pro-Pain" faktisk er "opprørets stemme" som albumtittelen antyder. Midt i all den overbevisende mangelen på kompromiss, spilles alle sporene til poenget og treffer blink igjen og igjen. Meskil klarer å skape en homogen helhet av hardcore, thrash/metal med et massivt tilskudd av fete grooves. Hjernen fremstår som aggressiv og rett, og du bør ikke fornærme ham. Spesielt ikke når det kommer til forankrede sosiale eller politiske synspunkter som Pro Pain-sjefen alltid har vært på kant med. Da får du virkelig et kick av det – i form av musikk. Totalt sett er det 15. studioalbumet fra de gamle hardcore-heltene en sikker ting og vil være mye moro for alle fans. «Pro-Pain» vil heller ikke vinne prisen for det mest innovative hardcore-albumet i 2015, men det er hyggelig å ha en slik pålitelighet i dagens svært raskt bevegelige tider som vil fortsette å vise høy kvalitet i årene som kommer. Selv om oppskriften har vært prøvd og testet i mange år, fungerer den fortsatt om og om igjen. «Voice of Rebellion» presser uendelig og rocker som helvete fra første tone til siste! I ansiktet ditt!
Tracklist:
- Opprørets stemme
- Ingen flysone
- Rettferdig utslettelse
- Souls On Fire
- Ta den til graven
- Age Of Disgust
- Bella Morte
- Kognitiv dissonanse
- Blade Of The Cursed
- Knust til støv
- rasende
- hellride
- DNR (Ikke gjenopplive)
- Faen dette livet
[rwp-review id=»0″]
Mer for deg:
«Dravens Tales from the Crypt» har vært fortryllende i over 15 år med en smakløs blanding av humor, seriøs journalistikk – for aktuelle hendelser og ubalansert reportasje i pressepolitikken – og zombier, garnert med mye kunst, underholdning og punkrock. Draven har gjort hobbyen sin til et populært merke som ikke kan klassifiseres.
Bloggen min var aldri laget for å spre nyheter, enn si å bli politisk, men med aktualitet kan jeg bare ikke la være å fange opp informasjon her som ellers er sensurert på alle andre kanaler. Jeg er klar over at designsiden kanskje ikke virker "seriøs" for mange i denne forbindelse, men jeg vil ikke endre dette for å glede "mainstream". Alle som er åpne for ikke-statskompatibel informasjon ser innholdet og ikke emballasjen. Jeg har prøvd nok å gi folk informasjon de siste 2 årene, men la raskt merke til at det aldri spiller noen rolle hvordan det "pakkes", men hva den andres holdning til det er. Jeg vil ikke ha honning på munnen til noen for å møte forventningene på noen måte, så jeg vil beholde dette designet fordi jeg forhåpentligvis på et tidspunkt vil kunne slutte med disse politiske uttalelsene, fordi det ikke er målet mitt å fortsette slik for alltid 
Jeg lar det være opp til alle hvordan de takler det. Du må gjerne kopiere og distribuere innholdet, bloggen min har alltid vært under WTFPL lisens.
Det er vanskelig for meg å beskrive hva jeg faktisk gjør her, DravensTales har blitt en kulturblogg, musikkblogg, sjokkblogg, teknologiblogg, skrekkblogg, morsom blogg, en blogg om funnet gjenstander på internett, internett bisarr, søppelblogg, kunstblogg, varmtvannsbereder, tidsåndsblogg gjennom årene , Skrapblogg og grabbag-blogg ringt. Alt som er riktig ... - og likevel ikke. Hovedfokuset for bloggen er samtidskunst, i ordets bredeste forstand.
For å sikre driften av siden er du velkommen til Gi en donasjon med kredittkort, Paypal, Google Pay, Apple Pay eller direkte belastning/bankkonto. Tusen takk til alle lesere og støttespillere av denne bloggen!
