I det siste har du hørt old school thrash metal oftere igjen og «Mortal Peril» er også en representant for denne sjangeren. Det Köln-baserte bandet ga ut debutalbumet "Walking On Hellish Trails" forrige måned. “Mortal Peril” ble grunnlagt i 2010 av trommeslager Jonas Linnartz og bassist/sanger Jan Radermacher i det industrielle bakvannet til Wesseling og vakte først oppmerksomhet i 2012 med deres EP “Of Black Days And Cruel Alliances”. Med debutalbumet «Walking On Hellish Trails» slipper Mortal Peril sin første langspiller på den thrashende delen av menneskeheten, godt krydret med røff punkenergi og klassiske NWOBHM-melodier.
Som nevnt ble "Mortal Peril" grunnlagt i 2010 av Jonas og Jan, og etter tillegg av gitarist Tasso, ble de første spillejobbene spilt på klubber og på hjemmefester. I 2011 styrket de seg med Lucas som andre gitarist og i midten av 2012 fulgte den første EP-en «Of Black Days and Cruel Alliances», som ikke bare ble likt i Tyskland, men også fikk positive anmeldelser fra Italia, Frankrike og Sør-Amerika. I 2013 forlot Tasso bandet for å forfølge andre musikalske retninger, og kort tid etter forlot også Lucas bandet av profesjonelle årsaker. Etter noen måneders leting slo Thrashers seg sammen igjen i begynnelsen av 2014 med Bjornsson Greene og Fabian Gerhardt på seks-strengene og fortsatte å pløye etappene i Nordrhein-Westfalen. Det første albumet "Walking on Hellisch Trails" ble også spilt inn uavhengig med denne line-upen. Dessverre, på slutten av 2014, måtte Fabian forlate på grunn av studiene, og stedet var derfor ledig for gitarist Pete Rode. Nok en gang komplett og med albumet bak seg, gleder Mortal Peril seg til å rive ned noen tunge spillejobber.
Når det gjelder lyd, feirer Mortal Peril thrash, godt krydret med punkenergi og klassiske NWOBHM-melodier. Til tross for all 80-tallsnostalgien satte de fire guttene sitt eget preg på låtene sine. Kvartetten er avhengig av rask, punky og kraftig Thrash Metal, beriket med en god porsjon NWOBHM. Mortal Peril finner heller ikke opp hjulet på nytt, de er helt autentiske og treffer live som en velsmurt stikkpille. «Clear in the head or drunken as shit» – etter disse replikkene fra åpneren er det tydelig hva mottoet til studioarbeidet var. Det varierte emnet i låtene viser at låtskriver og frontmann Jan Radermacher er helt kreativ og bandet ikke ønsker å plassere seg i et stilistisk hjørne. Samfunnskritiske temaer i stykker som «Death to all the Tyrants» og «Devil Seed» erstattes av humoristiske tekster som i «Señor Wampo» eller «Eyekiller», som til slutt avrundes med hyllestsangen «Inglorious Basterds» til filmen som gir den navnet sitt.
UTROLIGE BASTERDS (MORTAL PERIL)
Radermacher henter sin inspirasjon til sangene fra hendelser han har opplevd. For eksempel er sangen «Eyekiller» en hyllest til det faktum at når han spilte dette stykket for første gang, slo trommeslager Jonas seg selv i øyet med trommestikken og kontaktlinsen knust direkte i øyet. Han sørget dermed for den perfekte malen for en av de beste låtene på albumet. Guttene overbeviser over hele linja med lyden sin. Komposisjonene av harde trommeslag, rytmiske basslinjer og todelte gitarriff skaper bandets umiskjennelige lyd. Det hele krones av de melodiøse gitarsoloene fra de to øksesvingerne. Produksjonen er vellykket og teksten bruker de vanlige klisjeene, selv om i sangen “Hail Satan” med “Rape Maria, Kill Jesus” osv. er fuglen skutt litt ned og refrenget til “The Ones Left Behind” er også en litt underveldende fremstår som infantilt.
«Walking on hellish trails» er et variert album som viser at «Mortal Peril» gjenoppliver thrash metal-lyden fra 80-tallet og gir deg lyst på mer. Dette albumet er det beste eksemplet på hvordan et album produsert helt på egen hånd ikke trenger å skjule seg for andre plater. Det de fire guttene har slått her, lar rett og slett ingen sitte stille. Den veldig kule "My Inner Condition", "Eyekiller" og den fartsfylte åpneren "2 Step Crew" er enestående. Bandets stil er ikke begrenset til ren thrash metal; påvirkninger fra punk, hardcore og NWOBHM kan noen ganger høres mer, noen ganger mindre sterkt. Bandet setter sitt eget preg på låtene sine og på en eller annen måte har jeg følelsen av at vi kommer til å høre mye mer fra «Mortal Peril» i fremtiden. I denne forstand: "Klart i hodet eller full som dritt, mortal peril Sneaker-mannskap sløser bort gropen!"
Tracklist:
- 2 trinn mannskap
- De som ble etterlatt
- Eskalering
- Devil's Seed
- Øyedrepende
- Hyll Satan
- Warcult
- Død til alle tyrannene
- Min indre tilstand
- Senor Wampo
- Inglorious Basterds
- Helvete stier
[rwp-review id=»0″]
Mer for deg:
«Dravens Tales from the Crypt» har vært fortryllende i over 15 år med en smakløs blanding av humor, seriøs journalistikk – for aktuelle hendelser og ubalansert reportasje i pressepolitikken – og zombier, garnert med mye kunst, underholdning og punkrock. Draven har gjort hobbyen sin til et populært merke som ikke kan klassifiseres.
Bloggen min var aldri laget for å spre nyheter, enn si å bli politisk, men med aktualitet kan jeg bare ikke la være å fange opp informasjon her som ellers er sensurert på alle andre kanaler. Jeg er klar over at designsiden kanskje ikke virker "seriøs" for mange i denne forbindelse, men jeg vil ikke endre dette for å glede "mainstream". Alle som er åpne for ikke-statskompatibel informasjon ser innholdet og ikke emballasjen. Jeg har prøvd nok å gi folk informasjon de siste 2 årene, men la raskt merke til at det aldri spiller noen rolle hvordan det "pakkes", men hva den andres holdning til det er. Jeg vil ikke ha honning på munnen til noen for å møte forventningene på noen måte, så jeg vil beholde dette designet fordi jeg forhåpentligvis på et tidspunkt vil kunne slutte med disse politiske uttalelsene, fordi det ikke er målet mitt å fortsette slik for alltid 
Jeg lar det være opp til alle hvordan de takler det. Du må gjerne kopiere og distribuere innholdet, bloggen min har alltid vært under WTFPL lisens.
Det er vanskelig for meg å beskrive hva jeg faktisk gjør her, DravensTales har blitt en kulturblogg, musikkblogg, sjokkblogg, teknologiblogg, skrekkblogg, morsom blogg, en blogg om funnet gjenstander på internett, internett bisarr, søppelblogg, kunstblogg, varmtvannsbereder, tidsåndsblogg gjennom årene , Skrapblogg og grabbag-blogg ringt. Alt som er riktig ... - og likevel ikke. Hovedfokuset for bloggen er samtidskunst, i ordets bredeste forstand.
For å sikre driften av siden er du velkommen til Gi en donasjon med kredittkort, Paypal, Google Pay, Apple Pay eller direkte belastning/bankkonto. Tusen takk til alle lesere og støttespillere av denne bloggen!
