Hvil i makten, Muhammad Ali, legender dør aldri!

I dag var det enda en venstre krok fra ingensteds! Muhammad Ali, det største ikonet innen boksing, døde fredag ​​(lokal tid) i en alder av 74 år på et sykehus nær Phoenix. Ali hadde en stor munn, men han produserte også flotte prestasjoner – og ikke bare som bokser. Han var sannsynligvis den største krigeren for sosial rettferdighet noensinne. Til New York Times for å sitere hans avslag på å bli utpekt under Vietnamkrigen, hans avvisning av rasemessig integrering på høyden av borgerrettighetsbevegelsen, hans konvertering fra kristendom til islam, og endringen av hans "slave" navn, Cassius Clay, til et navn mer kjent for ham av den separatistiske svarte sekten. Svarte muslimer gjorde ham til en alvorlig trussel mot det konservative etablissementet og hans edle trasshandlinger trosset den liberale opposisjonen. Han har nå tapt sin siste kamp, ​​Kongen har forlatt oss.

En spesiell person har forlatt oss. Til tross for hans mange store suksesser, satte jeg pris på ham for hans sivile mot, at han gikk i fengsel for sin overbevisning, viser også hvor dypt rasistisk USA&A er, en hvit mann med navnet ville aldri ha gått i fengsel. Den tre ganger tungvektsmesteren har nå tapt sin 32 år lange kamp mot Parkinsons sykdom i en alder av 74. Familien til den tidligere boksesuperstjernen hadde samlet seg ved sengen hans på en Phoenix-klinikk, skrev Los Angeles Times. Ali etterlater seg ni barn, han var gift fire ganger. Ali ble torsdag innlagt på sykehus med pusteproblemer. Talsmannen hans sa da at han ble tatt hånd om av et medisinsk team og var i god tilstand. Et kort sykehusopphold må påregnes. Imidlertid rapporterte internasjonale medier allerede på dette tidspunktet at tilstanden hans var mer alvorlig. Alis tidligere rival Sugar Ray Leonard skrev på Twitter: "Bønner og velsignelser for mitt idol, min venn og uten tvil den største gjennom tidene."

Den tre ganger verdensmesteren i tungvekt og olympisk lett tungvektsmester, som lider av Parkinsons sykdom, trakk seg i 1981. De siste årene har han vært innlagt flere ganger på grunn av helseproblemer. Først i slutten av 2014 ble det konstatert en lett lungebetennelse, men etter noen dager fant legene en alvorlig urinveisinfeksjon. Kort tid etter løslatelsen måtte Ali reise tilbake til sykehuset for oppfølging. Allerede i 1984 ble mistanken om Parkinsons sykdom bekreftet. Da han tente den olympiske ilden i 1996, allerede preget av sykdommen, vakte bildene oppsikt verden rundt. Ali har vist seg mindre og mindre offentlig de siste årene. Nå er han ikke lenger på denne jorden, borte i en alder av 74, et fysisk vrak, den tiår lange kampen med Parkinson hadde drenert kroppen hans. Han hadde forlikt seg med denne forbannelsen av menneskeheten og den eneste fienden han ikke kunne danse ut, overliste, håne og slå. Nå er han ikke lenger på denne jorden.

Muhammad Ali med Beatles

Cassius Marcellus Clay Jr. ble født 17. januar 1942 i Louisville som sønn av en plakatmaler, og var en begavet bokser og ble verdensmester i tungvekt for første gang i februar 1964. På den tiden beseiret han Sonny Liston og beskrev sin elegante boksestil med ordene: "Flyt som en sommerfugl, stikk som en bie." Ali kronet seg selv til mester to ganger til. I løpet av karrieren leverte han uforglemmelige kamper som "Rumble in the Jungle" eller "Thrilla in Manila". Til tross for at han kunngjorde pensjonisttilværelsen i juni 1979, kom Ali tilbake til ringen. Han ignorerte legenes advarsler og gikk opp mot Larry Holmes i oktober 1980. Ali tapte etter å ha stoppet kampen. Han kjempet sin 61. og siste profesjonelle kamp (56 seire) et godt år senere. Ali tapte igjen, motstander 11. desember 1981 i Nassau var da Trevor Berbick. "Det jeg led fysisk var verdt det for det jeg har oppnådd i livet. En mann som ikke er modig nok til å ta risiko, vil aldri oppnå noe i livet."

Muhammad Ali om Vietnamkrigsutkastet

Men Muhammad Ali skapte også overskrifter over hele verden ved å nekte militærtjeneste under Vietnamkrigen fordi ingen vietkong noen gang kalte ham en "nigger". Som ga fra seg «slavenavnet» Clay for å kalle seg Muhammad Ali og sluttet seg til de radikale «svarte muslimene». Hvilket mot! For en provokasjon! Hvilke sosiale eksplosiver på den tiden! Den gang ble han enten tilbedt eller hatet for alt han gjorde inn og ut av ringen. Muhammad Alis bokselisens ble inndratt fordi han nektet å tjene og han ble fratatt sin verdenstittel. Alt dette gjorde ham bare større, mer urørlig, klokere, mer selvsikker. Ali kom ofte tilbake. «Vi taper alle i livet», sa han en gang etter en tapt kamp. "Det du må gjøre er å fortsette å leve, overvinne tapene og komme deg opp igjen." Hele Afrika var for Ali og mot Foreman og Afrika danset av glede da Ali kronet seg selv til verdensmester for andre gang og resten av verden duppet med. Plutselig hadde sinnet og hatet som noen ganger hadde blitt rettet mot Ali forsvunnet og gitt plass til den største respekt. Han var nå en levende legende, en helt. Han så ofte direkte inn i kameraet, ser på oss, som er lysvåkne og fascinert ved siden av våre fedre foran TV-en sent på kvelden, rett i øynene og betatt oss med sin aura, du led med ham, hvert slag han måtte ta et slag selv, måten å bevege seg i ringen på var rett og slett fengslende og vi vil aldri glemme ham.

Ali var et ikon gjennom hele livet. Mange år etter den opplevelsen, i vaklende pensjonisttilværelse, ble han spurt om hvordan han ønsket å bli husket. «Som en svart mann som vant tungvektstittelen og ble en predikant for sitt folk. En som aldri så ned på de som så opp til ham. En som prøvde å forene sitt folk med den islamske troen." Så lukket Ali øynene. "Søvn er en test av døden," pleide han å si, "en dag våkner du og det er dommedag." Hylle den største bokseren gjennom tidene som også kjempet mot rasisme og for respekt. Ali har vært en inspirasjon for utallige idrettsutøvere, man kan bare håpe at ulike selvopptatte pseudostjerner i dag vil oppdage Alis arv og bli mer ydmyke. «Alt jeg kan gjøre er å kjempe for sannhet og rettferdighet. Jeg kan ikke redde alle. Han er en sci-fi-karakter, jeg er en ekte karakter." sier han på en pressekonferanse der Ali kunngjør en tegneserie der han slår Supermann.

«Jeg er verdens konge. Jeg er vakker! Jeg er en dårlig mann! Jeg rystet verden opp! Jeg rystet verden opp!" sa han 25. februar 1964 etter å ha beseiret Liston. Det han sa kjedet seg aldri. Denne stilen både begeistret og gjorde massene sinte, og likevel klarte han alltid å vinne respekten til massene gjennom sine handlinger. Den Ali var ikke en mann med tomme ord, men med konsekvent handling. "De gjorde det de trodde var riktig. Og jeg gjorde det jeg trodde var riktig." var hans svar på regjeringens lange kjøretur for å fengsle ham. Ali prøvde alltid å gjøre det som var riktig for ham, enten han var støtende eller ikke, og det han gjorde var mye mer enn boksing. Ali var en fighter tvers igjennom. Og det var nettopp det som gjorde ham til «The Greatest Of All Time». Hvil i makten, Muhammad Ali, legender dør aldri!