Det vanskeligste for en musiker er å konkurrere mot sin egen toppprestasjon. Bruce Springsteen har blitt kjent for sine spennende, timelange konserter og i går, som en del av hans "Working On A Dream"-turné, satte han seg for å forsvare dette ryktet selv i en alder av nesten 60 år. Og han gjorde det med stor suksess!
Ved konsertstart i går, tirsdag, trodde 40 fans nesten ikke sine egne ører.Springsteens E Street Band startet med lokal folklore: en av bandets musikere fremførte folkesangen «Ds Vogu-Lisi» på trekkspill inntil Springsteen selv kom på. scene og ble med på «Badlands» varsler kvelden. "Hvordan har du det? Jeg er glad for å være i Bern."
I forkant av konserten ventet arrangørene at Stade de Suisse var nesten utsolgt, jeg tviler på at konserten var utsolgt. Uansett så liker sangeren tydeligvis fortsatt å stå på scenen, selv etter flere tiår. "Det første jeg gjør når jeg kommer ut hver kveld er å se på ansiktene på første rad. Noen ganger finner jeg en bestemt person, og så spiller jeg bare for dem hele natten, sa musikeren til USA Today. "Selvfølgelig lager jeg musikk for alle i publikum, men noen ganger ser jeg på to eller tre personer og bestemmer meg: du er grunnen til at jeg står her i dag og at jeg får hjertet mitt til å eksplodere".
Bruce og bandet hans bød på en fartsfylt konsert i nesten tre timer. Springsteen sa under showet at han ikke kom helt til Bern for «bare» å rocke huset. "Vi vil bygge et hus av kjærlighet, håp og lykke." han forkynner fra scenen, slik at man nesten bare vil rope «Halleluja» helt i lungene. Også i Bern ble det klart at Springsteen ikke bare ønsker å tilby underholdning for én kveld. Han ser på musikken sin som et middel mot «sorg og fortvilelse».
Som sagt er jeg ingen stor Springsteen-fan, men det var godt å se i går at det fortsatt er old-school musikere der ute som fokuserer på musikken og fansen fremfor showet og glamouren. Det er beundringsverdig hvordan mannen på snart 60 år spiller det ene stykket etter det andre i 3 timer non-stop (!) og rett og slett gir alt. Den eneste dråpen bitterhet for meg var Wanderpriester-innlegget, som ikke burde vært slik for meg. Vel, jeg vet hvorfor jeg er mer interessert i musikk av langhårede, tatoverte, slemme gutter 
Det er bare Rock 'n' Roll, men jeg liker det!
Bruce Springsteen - The River -Live in Bern 2009-
Setlisten er der etter hoppet...
- Intro: «Ds Vogu-Lisi»
- Badlands
- Ingen overgivelse
- Hun er den ene
- Fredløs Pete
- Ute på gaten
- Jobber med en drøm
- Frø
- Johnny 99
- Atlantic City
- Sultent hjerte
- Jeg kjempet mot loven
- Nedgående tog
- Fordi natten
- Venter på en solskinnsdag
- Det lovede landet
- The River
- Radio ingensteds
- Ensom dag
- Økningen
- Født til å løpe
- Thunder Road
- Hard Times
- Bobby Jean
- Amerikansk land
- Glory Days
- Danser i mørket
- Rockin' All Over The World (John Fogerty Cover)
[rwp-review id=»0″]
Mer for deg:
«Dravens Tales from the Crypt» har vært fortryllende i over 15 år med en smakløs blanding av humor, seriøs journalistikk – for aktuelle hendelser og ubalansert reportasje i pressepolitikken – og zombier, garnert med mye kunst, underholdning og punkrock. Draven har gjort hobbyen sin til et populært merke som ikke kan klassifiseres.
Bloggen min var aldri laget for å spre nyheter, enn si å bli politisk, men med aktualitet kan jeg bare ikke la være å fange opp informasjon her som ellers er sensurert på alle andre kanaler. Jeg er klar over at designsiden kanskje ikke virker "seriøs" for mange i denne forbindelse, men jeg vil ikke endre dette for å glede "mainstream". Alle som er åpne for ikke-statskompatibel informasjon ser innholdet og ikke emballasjen. Jeg har prøvd nok å gi folk informasjon de siste 2 årene, men la raskt merke til at det aldri spiller noen rolle hvordan det "pakkes", men hva den andres holdning til det er. Jeg vil ikke ha honning på munnen til noen for å møte forventningene på noen måte, så jeg vil beholde dette designet fordi jeg forhåpentligvis på et tidspunkt vil kunne slutte med disse politiske uttalelsene, fordi det ikke er målet mitt å fortsette slik for alltid 
Jeg lar det være opp til alle hvordan de takler det. Du må gjerne kopiere og distribuere innholdet, bloggen min har alltid vært under WTFPL lisens.
Det er vanskelig for meg å beskrive hva jeg faktisk gjør her, DravensTales har blitt en kulturblogg, musikkblogg, sjokkblogg, teknologiblogg, skrekkblogg, morsom blogg, en blogg om funnet gjenstander på internett, internett bisarr, søppelblogg, kunstblogg, varmtvannsbereder, tidsåndsblogg gjennom årene , Skrapblogg og grabbag-blogg ringt. Alt som er riktig ... - og likevel ikke. Hovedfokuset for bloggen er samtidskunst, i ordets bredeste forstand.
For å sikre driften av siden er du velkommen til Gi en donasjon med kredittkort, Paypal, Google Pay, Apple Pay eller direkte belastning/bankkonto. Tusen takk til alle lesere og støttespillere av denne bloggen!
Mine ord, mine ord. En Rock'n'Roll Thunder! Den eneste dråpen bitterhet, det med pølsene er noe slikt i Bern. Jeg skrev også konsert- og pølseanmeldelsen min litt sent: http://www.pixelfreund.ch/2009/07/bruce-springsteen-und-das-vogel-lisi/
Ikke bare i Bern, pølsen er vanligvis ikke et problem, og dessverre er det akkurat slik det kommer...