Dette albumet er moderne thrash metal-kjernekunst på sitt beste! Opprørets tid begynner. En revolusjon mot pågående musikalske trender i metallsektoren. Et svar på den truende stagnasjonen i moderne gitarkunst. Trivium prøver å skape noe nytt og vise verden at ferske sanger fortsatt kan skrives i 2011. Det er i hvert fall det frontmann Matt Heafy sier, og hvis de ble kalt Trivium Machine Head, ville det nye verket ikke fått tittelen «In Waves» men «The Blackening». Hvorfor det? Fordi Rob Flynn & Co. utmerket hadde funnet den nye veien de allerede hadde startet med «Through The Ashes Of Empires» i 2007, noe som fremfor alt gjenspeiles i komplekse og varierte låter. Det er akkurat slik det er med Matt Heavy og kollegene hans, som også integrerte betydelig mer sofistikert metall og mindre core i lyden deres med forgjengeren «Shogun». Venner, dere er spente på ny mat fra Florida...
... fordi Trivium ikke vil svikte deg i 2011! Utseendet til det siste Trivium-avkommet «In Waves» viser, med sine mørke og mystiske fasetter, en kontrast til bandets solfylte hjemland, Florida. Et harmonisk helhetsbilde presenteres med kunstverket, låtstrukturene og videoklippet til den første singelen, som også har albumtittelen «In Waves»: Truende, mørkt og pepret med minneverdige overraskelser, albumet viser bandet etter den nye line-up med Nick Augusto trommene, fra en mer voksen, gjennomtenkt side som beveger seg langt bort fra typiske metalcore-klisjeer. Coveret er mye mørkere, selve bandet i videoen til «In Waves» fremstår ikke som en head-banging metal-kombo, men som en gruppe eventyrere. Og musikken har også en truende, mørk karakter helt fra starten.
En intro og forhåndsutgivelsessingelen og tittelsporet «In Waves» går i full gang, likt den utmerkede «Shogun»-åpneren «Kirisute Gomen». Gutter, det er et spark i rumpa: «Capsizing the Sea» øker spenningen, som umiddelbart blir ropt ned med den første tonen av albumets navnebror. Et aggressivt ropt «In Waves» ekko gjennom høyttalerne fire ganger før det hele fører til nok et strålende refreng som bare Trivium kan skrive i denne sektoren. Låten forbereder lytteren på det som definerer bandet i 2011: mer tyngde, mer mørke, fengende refrenger og melodier og mot til variasjon. Det er nettopp disse rytmeendringene, kombinert med ryggraden for økt inkorporering av teknisk krevende instrumentaldeler (se «The Blackening») som gjør «In Waves» til et absolutt høydepunkt på årets metalutgivelser.
I løpet av albumet øker guttene tempoet igjen og igjen med utrolig dyktighet og selvtillit, drysser inn sjokkerende takter og tråkker så effektivt på bremsen igjen. Albumet er preget av mange rytmevariasjoner og en uhemmet idérikdom. På den ene siden skruer refrengene i nesten hver eneste låt seg ugjenkallelig inn i lytterens hukommelse, men på den andre siden er det fortsatt noe å oppdage selv etter utallige lyttinger. Bandet utnytter denne styrken på «In Waves» like selvsikkert som på «Ascendancy», men denne gangen er instrumenteringen og vokalen mye mer moden.
«Inception of the End» og «Dusk Dismantled» er to brutale bomber og stort sett det hotteste jeg har hørt fra Trivium til dags dato, som jeg bare kan bøye meg for. Spesielt den andre er til tider feilfri Death Metal. «Watch the World Burn» og «Built to Fall» kan ikke beskrives som noe annet enn geni. Et annet høydepunkt er den utrolig groovende «Black» og den avsluttende halvballaden «Of all these Yesterdays», som kanskje høres litt treen ut i første omgang, men som senere utvikler en sjarm uten sidestykke!
Sangene, som stort sett er over grensen på 4-5 minutter på grunn av en slik mengde variasjoner og gimmicker, er fortsatt homogene og høres ikke overbelastet ut, og likevel ser albumet ut til å være et stykke! Prosessen bandet har gjennomgått er allerede tydelig i den melankolske introen «Capsizing The Sea», som bygger opp en trykkende spenning helt frem til de første spennende skrikene til «In Waves». Fra up-tempo stykker til brutale spor, plata tilbyr en balansert blanding av tyngde og tempo og sikrer en konsekvent harmonisk lytteopplevelse.
Enten det er bytte av trommeslager eller den personlige utviklingen til de fire ungdommene fra USA - "In Waves" skiller seg ut fra mengden av konvensjonelle metalcore-plater fra de siste årene på grunn av sin intelligens og oppfinnsomhet. På noen punkter på posten skulle man ønske at gutta hadde gått litt modigere til saken og presset seg enda hardere til sine grenser, men midten av tjueårene har fortsatt nok rom for forbedringer i fremtiden. Trivium har definitivt skrevet et fremragende album. Om dette er det heroiske svaret på stagnasjonen i den moderne metallsektoren, vil bare tiden vise. Bandet har nesten perfeksjonert sine vanlige stilgrep, foredlet dem med en klype uvanlig mørke og hardhet og også fanget et halvt dusin høydepunkter på CD. Du kan virkelig ikke gjøre det mye bedre.
Trivium "In Waves" er det absolutte må-kjøp-tipset for alle metalfans der ute! Du bør holde øye med spesialutgaven av «In Waves», da du får mye mer for noe mer: 5 bonusspor (inkludert en fantastisk coverversjon av Sepultura eviggrønne «Slave New World») samt en DVD med live-materiale som blant annet stykker fra dette aktuelle albumet ble fremført og en 40-minutters dokumentarfilm bak kulissene.
Sporliste:
- Kantrer havet
- I bølger
- Begynnelsen av slutten
- Se The World Burn
- Skumring demontert
- Black
- Bygget for å falle
- Etsende er båndene som binder
- A Skyline's Severance
- Forsak ikke drømmen
- Kaos hersker
- Av alle disse i går
- Forlater denne verden
[rwp-review id = "0"]