I fjor "Tyveri” fra Sør-Tyskland feirer tiårsjubileum, men av en rekke årsaker, inkludert endringer i besetningen, har bare to album blitt gitt ut så langt. Nå er det på tide å rydde ringen for runde tre. Nøyaktig to år etter albumet «My Fall»Tyveri"en etterfølger. Siden frontkvinne Anna Rantou forlot bandet minner ikke lyden lenger så mye om «Lacuna Coil» og Cristina Scabbia, det er mer melodiøs dødsmetall og tyngdenivået har også økt betraktelig. Å begrense «Into Darkness» til Melodic Death Metal ville også vært feil, fordi de fem musikerne gjentatte ganger prøver seg på andre undersjangre og presenterer låtene sine på ekstremt kontrasterende måter. Det er utflukter til thrash så vel som bevisst utelatelse av prefikset "Melodic" når det kommer til døden. Denne gangen har Baden-Württemberg-laget en av de tolv.
Presentasjonen av albumet så vel som de to første sporene tyder på at «Larceny» ønsker å levere et virkelig mørkt verk med «Into Darkness». Til det tredje albumet ble fire sanger fra de forrige albumene spilt inn på nytt og bare fra disse låtene kan man tydelig se den videre utviklingen som «Larceny» nå har gjennomgått. At introen kun spilles med keyboard høres ut som starten på en marsj inn i mørket. Med «Detour To Hell» er det direkte og tung thrash/metal-riffing og i «Afterlife» kan du høre black metal-påvirkningene. De fleste Melodic Death Metal-band jeg kjenner jobber med growls og kanskje ren stemme, men det er mer sannsynlig at Oliver Gaupp treffer oss med skrik og rop, noe som fungerer strålende. I det påfølgende tittelsporet «Into Darkness» beviser Conny Ott også med en vakker solo at et keyboard også passer denne retningen.
Når du har kommet så langt, lokker hymnen «No Surrender» deg inn i stua mosh pit. Tempoet senkes så litt i «Limbus» og du kan høre en tyskspråklig sang for en gangs skyld. «Hold The Last Light» er igjen i høy fart, med veldig stille partier ispedd igjen og igjen, der du kan trekke pusten og rette opp nakkevirvlene igjen. Dessverre skjønner jeg ikke helt hvorfor melodien bare blir videreført av gitarene i siste liten. «I Will Rise» kommer fra det første albumet «Larceny», her kan du høre melodisk death metal igjen (eller igjen) med en god klype thrash metal. Jeg synes «Gunpowder Night» er veldig vellykket, som i likhet med de to siste låtene kommer fra albumet «My Fall». Ved å starte relativt forsiktig med pianoet, gir trommene dette sporet en skikkelig galopperende rytme. Selve «My Fall» tjuver igjen i høy fart og «End Of Lies» kan nesten sammenlignes med «Hold The Last Light». Også her fin sort metall-makulering med stille partier.
Generelt virker «Into Darkness» behagelig moderne og rent produsert. Bandet gjør jobben sin bra på dette albumet og Baden-Württemberg-bandet tør også ta en ny musikalsk retning. Den svært tøffe vokaldelen og den melodiske lyden er veldig fengende og delvis på grunn av de mange mørke lydfragmentene kommer den dypt under huden. Her og der spretter sangeren ut som et lurende beist og det er bare noe med det. I det hele tatt viser gutta oss en blanding som er lett å høre på og som ikke bare flyter uforsiktig i vannet til Melodic Death Metal. Mange av våre egne innovasjoner ble satt inn i løpet, og omfanget av melange var virkelig vellykket. Siden deres debutverk fra 2010 har komboen virkelig blitt bedre og de har klart å opprettholde røttene, selv om mye måtte endres. Så «Into Darkness» er ikke bare mer moden, men tillegget av hardere partier passer bandet veldig bra. Jeg synes tillegget av mindre, episke lydarrangementer er spesielt fine som melodisk bakgrunnsmusikk. Som kjent kan man krangle om overfloden av melodisk death metal, men «Larceny» er i stand til å blande det veldig godt og byr på mange friske, overbevisende argumenter og høres ikke ut som den umptende klonen til noe storband. Verdt å lytte!
Du kan gjøre albumet kjøp i butikken vår.
Tracklist:
- Intro
- Omvei til helvete
- Afterlife
- Inn i mørket
- Ingen overgivelse
- limbus
- Hold det siste lyset
- jeg vil oppstå
- Kruttkveld
- Min sak
- Slutten på løgner
[rwp-review id = "0"]