De som sies å være døde lever lenger. Det ser i hvert fall ut til å være tilfellet med «Full Devil Jacket«. Etter at amerikanerne spilte på forskjellige store festivaler i begynnelsen av 2000 og organiserte turneer med storheter som “Nickelback”, “Creed”, “Slayer” og “Slipknot”, var bandet på randen av et stort gjennombrudd. Men sangeren Josh Browns narkotikakrasj og gitaristen Michael Reaves' død av kreft ga bandet store slag og førte til at de forsvant i årevis. Nå er Brown og kollegene tilbake igjen, trommeslager Keith Foster fra den opprinnelige formasjonen, bassist Moos Douglass og gitarist Paul Varnick fullfører lineupen og gruppen mangler ikke på energi. Josh Brown og kollegene stopper ikke ved lettsindigheter, men setter i gang med en gang.
En gang levde «Full Devil Jacket» som paradis til det ble til et mareritt. I sine tidlige dager turnerte bandet med giganter som Nickelback og Creed, med Slipknot og Slayer, var på fakturering av Woodstock 99-festivalen, hadde et videoklipp om MTV-rotasjon og suksessrike singler på hardrock-listene. Kort tid etter var "Full Devil Jacket" på terskelen til universet til internasjonale rockeleliter. Så tok forsanger Josh Brown en overdose heroin og døde nesten. Det var mer enn ti år siden, nå i mai 2015 slipper “Full Devil Jacket” sitt andre album “Valley Of Bones”, som ble produsert av Justin Rimer (12 Stones). For å definere "Full Devil Jacket" musikalsk, må man nevne de enkle rillene og gripende krokene til deres kraftige hardrock og anbefale sangene deres på det varmeste til alle de som hører på band som "Alice In Chains", "Pantera", "White Zombie". " eller "korn".
På «Valley Of Bones» finner du sanne historier, sterke uttalelser og brutalt ærlige observasjoner om liv, tro, familie og globale maktstrukturer. Frontmann Josh Brown kommenterer viktige og tidløse spørsmål om tilstanden til vår verden fra sitt svært personlige perspektiv og med all sin erfaring. "Når vi skriver sanger, må de være helt autentiske," forklarer han, "fordi jeg bare kan synge om noe jeg tror på. I dagens rock'n'roll-band hører man de samme tekstene som i ungdomsforbildene, men jeg finner ingen reell overbevisning i dem. På den annen side har jeg opplevd og levd alle temaene jeg berører selv.» Browns overdose heroin gjorde brått slutt på den billedskønne starten på en rockegruppe i 2002 som hadde hit singler som "Where Did You Go?" og "Nå vet du". Etter en lang periode med rekonvalesens kom den restituerte Brown tilbake til rampelyset som singer/songwriter for bandet «Day Of Fire». Gruppens debutalbum ble nominert til en Grammy og vant prisen "Album Of The Year" ved GMA Dove Awards i 2005, hvor "Day Of Fire" også vant "New Artist Of The Year" og "Rock Song Of The Year" "kategorier" ble nominert. Etter totalt tre vellykkede plater, trakk «Day Of Fire» seg fra publikum på ubestemt tid i 2010.
Full Devil Jacket - Valley of Bones
Så veien var klar for en retur av «Full Devil Jacket». Den første gjenforeningen var å samle inn penger til gitaristen Michael Reaves, som led av kreft. Da Reaves døde, bestemte Brown og trommeslager Keith Foster seg for å reformere bandet til minne om deres avdøde venn. "Mike var grunnen til at jeg lager musikk i dag," sier Brown, "han bygget meg opp, han kunne alle reglene. Da vi kom tilbake til scenen for første gang etter en seks år lang pause for å samle inn penger til ham, kunne du kjenne gnisten tennes igjen." Dette gløder også i Shredding-gitarist Paul Varnick og bassist Moose Douglass, som er en del av gruppens 2015-serie. Så "Full Devil Jacket" er tilbake. Og de fremstår sterkere enn noen gang før. Med «Valley Of Bones» kommer et album som kombinerer kjøligheten til Down, de kraftige, mørke melodiene til Alice In Chains og den moderne rockeattituden til Stone Sour.
Det som absolutt skiller albumet er variasjonen og dynamikken til sporene. Som jeg sa, det er metallstykket med et hardcore-innløp samt rockeballaden, det rette rockenummeret eller mid-tempo-brenneren. Totalt tre kvarter med solid og leken rock! Josh Brown høres litt ut som kanadieren Chad Kroeger, bare gruppen hans spiller lyden som Nickelback måtte lage slik at jeg fortsatt kunne høre bandet i dag, balladene kan også høres ut som "Paper Crown". Men det er noen flere gode spor på albumet. Sangen «Picturebox Voodoo» tar en skarp graving i mainstream media og dagens popkultur, mens «Seven Times Down» viser seg å være et aggressivt riffmonster og «Paper Crown» avslører alle de hvis åpent fremviste høylytte i virkeligheten er Hide minderverdighetskomplekser. Du bør også høre på tittelsporet «Valley Of Bones» eller de to balladene «The Moment» og «August». «7xDown» skiller seg også litt ut, det samme gjør «Blood of the Innocent», som er min personlige favoritt.
"Valley of Bones" er et virkelig vellykket comeback. «Full Devil Jacket» gjør det de gjorde jævla bra for 15 år siden: hard, mangefasettert rock. «Valley Of Bones» høres ofte ut som en reise gjennom tiden, men den er på ingen måte utdatert eller kjedelig. Blandingen av hardrock-numre og roligere toner som i sangen «What If I Say» gir et intenst og energisk album. Det vitner om et band som reiser seg igjen etter en strålende start, en katastrofal krasj og skjebneslag og kommer tilbake med enda mer energi og kraft. Hvis «Full Devil Jacket» bare byr på halvparten så mye live som den gjør på denne plata, så god natt. Stadier av verden, vær advart! «Valley Of Bones» av «Full Devil Jacket» er et overraskende og vellykket comeback, et virkelig bra. La oss håpe vi slipper å vente 15 år til på neste album.
Du kan gjøre albumet kjøp i butikken vår.
Tracklist
- Killers
- Beinens dal
- 7X ned
- Øyeblikket
- Vi fikk kjærligheten
- Hva om jeg sier
- De uskyldiges blod
- Bildeboks Voodoo
- Papir krone
- August
- Tid i flammene
[rwp-review id=»0″]
Mer for deg:
«Dravens Tales from the Crypt» har vært fortryllende i over 15 år med en smakløs blanding av humor, seriøs journalistikk – for aktuelle hendelser og ubalansert reportasje i pressepolitikken – og zombier, garnert med mye kunst, underholdning og punkrock. Draven har gjort hobbyen sin til et populært merke som ikke kan klassifiseres.
Bloggen min var aldri laget for å spre nyheter, enn si å bli politisk, men med aktualitet kan jeg bare ikke la være å fange opp informasjon her som ellers er sensurert på alle andre kanaler. Jeg er klar over at designsiden kanskje ikke virker "seriøs" for mange i denne forbindelse, men jeg vil ikke endre dette for å glede "mainstream". Alle som er åpne for ikke-statskompatibel informasjon ser innholdet og ikke emballasjen. Jeg har prøvd nok å gi folk informasjon de siste 2 årene, men la raskt merke til at det aldri spiller noen rolle hvordan det "pakkes", men hva den andres holdning til det er. Jeg vil ikke ha honning på munnen til noen for å møte forventningene på noen måte, så jeg vil beholde dette designet fordi jeg forhåpentligvis på et tidspunkt vil kunne slutte med disse politiske uttalelsene, fordi det ikke er målet mitt å fortsette slik for alltid 
Jeg lar det være opp til alle hvordan de takler det. Du må gjerne kopiere og distribuere innholdet, bloggen min har alltid vært under WTFPL lisens.
Det er vanskelig for meg å beskrive hva jeg faktisk gjør her, DravensTales har blitt en kulturblogg, musikkblogg, sjokkblogg, teknologiblogg, skrekkblogg, morsom blogg, en blogg om funnet gjenstander på internett, internett bisarr, søppelblogg, kunstblogg, varmtvannsbereder, tidsåndsblogg gjennom årene , Skrapblogg og grabbag-blogg ringt. Alt som er riktig ... - og likevel ikke. Hovedfokuset for bloggen er samtidskunst, i ordets bredeste forstand.
For å sikre driften av siden er du velkommen til Gi en donasjon med kredittkort, Paypal, Google Pay, Apple Pay eller direkte belastning/bankkonto. Tusen takk til alle lesere og støttespillere av denne bloggen!
