«Cyrence» kommer fra ølhovedstaden München og er minst like glitrende deilige og (over)skummende fantasifulle som den blonde våte. Gutta lager melodisk thrash metal i stil med storheter som Metallica, Megadeth eller Trivium. «The Hospital» er navnet på hennes nye EP, som inneholder syv sterke låter med fengende melodier. Alle som føler seg hyggelig påminnet om de tidlige og beste tidene til de populære sjangerstorhetene som er nevnt når de først prøver ut det livlige låtmaterialet, vil ikke bli skuffet det minste av disse bayerske kvalitetsleverandørene.
Hjørnesteinene for «Cyrence» ble utgitt i 2006 som et soloprosjekt av sangeren Tim. De var bare på veien som et fullt band fra 2009. Basert i München består bandet for tiden av Tim Gratwohl (vokal og gitar), Dominic Millett (hovedgitar og dyr), Chris Hammer (bass og backing vokal) og Tom Goldberg (trommer). Ifølge «Cyrence»-mesterhjernen Grathwohl har navnet ingen reell betydning. Gutta fra München beskriver stilen sin som melodisk thrash metal, pakket i en moderne drakt med masse riff som inviterer til å dunke i hodet, men det er også melankolske og rolige passasjer. Solid gitararbeid er tydelig i forgrunnen her. Vokalen er røff og edgy. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde hørt så mye fra de fire guttene fra «Cyrence» før den gang. Med utgivelsen av deres første EP kalt «The Hospital» endret det seg brått.
Med «The Hospital» får du nesten 37 minutter med fineste melodiøse thrash metal. Med sporet "A New Beginning..." kommer en uvanlig begynnelse for thrash metal inn i bildet: Tung-tung gitarlyd som svulmer mer og mer for å føre til det uunngåelige. Så etter denne introen starter bandet med en gang med «Dystopia» og denne inneholder et riff som godt kunne ha kommet fra den kanadiske Annihilator. Veldig melodisk med hetfieldske innslag, men med litt mer damp! Gitarene trekker og det samme gjør vokaldelen, som utstråler mye energi. I sin raske kappe minner han om klassikere som «Right the Lightning» eller de gode gamle dagene til Triviums «The Crusade». Med «This Life» fortsetter det i annihilator-tempo og strykeveiviseren Dominic Millett leverer en genial solo som kan høres. Sangen smeller brutalt og med tyngde ut av høyttalerne. Virkelig grei Thrash Metal! På grunn av det kvikke trommeslaget i forbindelse med det tøyelige gitarriffet, fester låten seg virkelig i hodet og er fullstendig overbevisende med sin melodiøse thrash-attitude.
Cyrence - Dette livet
Med tittelsporet «The Hospital» sier vi farvel til virkeligheten og vier oss til fantasy horror-sjangeren lyrisk. Nummeret går godt frem og inviterer til å dunke i hodet. Til å begynne med minner sangen om hits som «Battery», dog med et orientalsk preg. Sporet driver deretter raskt av gårde til en hymne som på i underkant av syv minutter kunne ha blitt funnet på en for lengst tapt Metallica-plate. Med «I Won't Fall» presenteres også et godt tempo, men her ble det lagt stor vekt på det melodiske. I tillegg til harde riff, leverer gitaren også noen veldig melodiøse partier. Avsnittet der vokalen har prioritet og står alene i pausene til instrumentene er også interessant. De over 7 minuttene er svært underholdende – og de som gledet seg til gitarsoloer får servert «You Kill Me». Tettheten av behendige og raske soloer er overbevisende. En god blanding av ganske groovy melodier, sterke trommer og vokal med en knyttneve i ansiktet. Med «Purity Control» slutter den underholdende nytelsen dessverre. Her viser trommeslager Thomas Goldberg hva han har. Fra blast-beats til kontrabassangrep er alt inkludert. Godt utført Thrash Metal, som så mykner litt mot slutten og får lyst til å gå gjennom hele EP-en igjen.
München-bandet «Cyrence» viser med sin første EP at de kan lage mye mer moden musikk enn noen andre i segmentet. Musikken er ikke en enkel bløt, men består fremfor alt av intelligent låtskriving og teknisk god musikk. Sterk, melodisk Thrash, hvis hooklines ikke er ferdig utviklet ennå, men begynnelsen er der. Riffene er fengende og sangerens stemme minner mer enn flyktig om en ung James Hetfield. Det Metallica tapte etter deres gamle album har tilsynelatende blitt gjenoppdaget i München og bearbeidet til førsteklasses metal. «Cyrence» gjenoppfinner selvsagt ikke Thrash Metal, men albumet fungerer bra som det er og formidler en kvalitativ – dessverre ganske kort – lytteopplevelse som ikke bare får fans av forbildene til å sette seg opp og legge merke til det. For et debutverk høres alt beundringsverdig modent ut. Hvis gutta kan holde standarden på EP-en og til og med forbedre den for senere album, er alle dører åpne for dem. Platen kan anbefales til alle som liker å høre på old school thrash metal og som liker melodier og tekster med innhold.
Tracklist:
- En ny begynnelse ...
- Dystopia
- Dette livet
- The Hospital
- Jeg faller ikke
- Du Dreper Meg
- Renhetskontroll
[rwp-review id=»0″]
Mer for deg:
«Dravens Tales from the Crypt» har vært fortryllende i over 15 år med en smakløs blanding av humor, seriøs journalistikk – for aktuelle hendelser og ubalansert reportasje i pressepolitikken – og zombier, garnert med mye kunst, underholdning og punkrock. Draven har gjort hobbyen sin til et populært merke som ikke kan klassifiseres.
Bloggen min var aldri laget for å spre nyheter, enn si å bli politisk, men med aktualitet kan jeg bare ikke la være å fange opp informasjon her som ellers er sensurert på alle andre kanaler. Jeg er klar over at designsiden kanskje ikke virker "seriøs" for mange i denne forbindelse, men jeg vil ikke endre dette for å glede "mainstream". Alle som er åpne for ikke-statskompatibel informasjon ser innholdet og ikke emballasjen. Jeg har prøvd nok å gi folk informasjon de siste 2 årene, men la raskt merke til at det aldri spiller noen rolle hvordan det "pakkes", men hva den andres holdning til det er. Jeg vil ikke ha honning på munnen til noen for å møte forventningene på noen måte, så jeg vil beholde dette designet fordi jeg forhåpentligvis på et tidspunkt vil kunne slutte med disse politiske uttalelsene, fordi det ikke er målet mitt å fortsette slik for alltid 
Jeg lar det være opp til alle hvordan de takler det. Du må gjerne kopiere og distribuere innholdet, bloggen min har alltid vært under WTFPL lisens.
Det er vanskelig for meg å beskrive hva jeg faktisk gjør her, DravensTales har blitt en kulturblogg, musikkblogg, sjokkblogg, teknologiblogg, skrekkblogg, morsom blogg, en blogg om funnet gjenstander på internett, internett bisarr, søppelblogg, kunstblogg, varmtvannsbereder, tidsåndsblogg gjennom årene , Skrapblogg og grabbag-blogg ringt. Alt som er riktig ... - og likevel ikke. Hovedfokuset for bloggen er samtidskunst, i ordets bredeste forstand.
For å sikre driften av siden er du velkommen til Gi en donasjon med kredittkort, Paypal, Google Pay, Apple Pay eller direkte belastning/bankkonto. Tusen takk til alle lesere og støttespillere av denne bloggen!
